Kyss meg

Som om jeg skulle vært din make/likesinnede, for så å være den som ser mine feil som ett forbedringspotensiale.  Sov dårlig, våknet ved 02.00 og var våken minst en time, hvis ikke lenger.  Der og da så kjentes det ganske tungt og ensomt, til å være meg.  Håndtere ting gjør jeg ved å gå/spasere.  Når jeg først begynte med det når jeg var rundt 13 år,så hjalp det ikke en jævla damn shit. De første ukene så gikk jeg flere turer om dagen, jeg kunne oppå dette trene flere timer om dagen. Om natta så skrivde jeg tekster om alt mulig,det ble til slutt 70 000 tekster.  De er uheldigvis stjålne,jeg vet av hvem.  En måned med gange og trening tok det den gang før jeg merket noe som helst endringer psykisk.  Etter hvert så holdt det med to gå turer om dagen.  Nå så er jeg litt tilbake til det å gå flere ganger om dagen, men jeg har egentlig ikke hatt noe spesiell form for helende etter 22.07.11  . Det har vært masse annet som havnet min vei,som sikkert skulle ha havnet andre steder enn hos meg.  Heldigvis så finnes det forståelse og tålmodighet hos de mennesker som har hatt med meg og min situasjon å gjøre. Selvsagt så skulle jeg ønske at jeg på mange måter hadde håndtert noen ting annerledes enn hva jeg har gjort.  Samtidig så det å bli sint er ikke meg som sagt før,kanskje jeg skulle jeg hatt mindre tålmodighet.  Eller kanskje jeg skal lære håndtere min skuffelse når jeg først blir sint.  Jeg må finne ut hvilke av de to,fordi naturlig så har jeg mye tålmodighet.  Noe å lære,noe å jobbe med.  Gøy å se meg selv på nye måter,samtidig som jeg har såret meg selv ved å kanskje såre andre. Mennesket er og forblir jeg.  Uansett hvor mye jeg vil Være ms sunshine,så får jeg ikke alltid det til.  Så det optimale er å jobbe med meg selv. Gå tur,trene,skrive,og kanskje leve litt om natta ikkebare på dagtid som er standard. 

Hilsen 

Cmh